Bio-chip-analyse

Ved bio-chips dreier det seg om objektbærere (oftest laget av glass eller en polymer), der det biologiske materialet (f. eks. oligonukleotider eller cDNA) er festet i stort antall og høy tetthet i enkeltstrenger, som mikro-arrays, dvs. i en definert konfigurasjon. Slike chips oppfyller funksjonen til diagnostikk-verktøy, og blir tilbudt av mange produsenter med forskjellige tilbehørsegenskaper. Ved bio-chip-analysen blir substansen (f.eks. en pasient- eller næringsmiddelprøve), som skal undersøkes og som også er i enkeltstrenger, ført i kontakt med molekylene som er festet på chipen. Treffer prøvesubstansens molekyler på molekyler på chipen, som er komplementære med disse, skjer etter nøkkel-lås-prinsippet ("eksakt passende motstykker") en vekselvirkning med dannelse av en dobbeltstreng (komplementær hybridisering). Denne prosessen kan synliggjøres med en egnet forbehandling av prøvematerialet med fluorescensfargestoff. Fluorescensmønsteret, som har oppstått, inneholder informasjen om hvilke substanser som fantes i prøven.